Navn: Sigrun P. Eriksen
Alder: 22 år
Utdanning: Bachelor i Fiskeri- og Havbruksvitenskap fra Norges Fiskerihøgskole
Jobb: Trainee Biologisk Controller hos Arnøy Laks
Bosted: Skjervøy
Om deg selv og hvorfor du valgte å søke deg til + flytte til Nord-Troms:
Jeg ville beskrevet meg selv som ei entusiastisk og glad jente, med mange interesser. Hadde det vært mulig hadde jeg sikkert drevet med 10 forskjellige aktiviteter samtidig, men man må velge og jeg valgte ishockey. Det har jeg drevet med i 16 år nå, og jeg spiller fortsatt for Tromsø. At Skjervøy har en hockeyklubb var derfor viktig for meg, siden det betyr treningsmuligheter. Sommerferien derimot tilbringer jeg helst under vann med fridykkerdrakta på. Fridykking er som terapi for meg, og det var faktisk etter en fridykkerleir i 2017 jeg «endelig» skjønte at jeg ville studere fiskeri og havbruk.
Måten jeg fikk vite om traineeprogrammet var gjennom Ingeborg (trainee på Nord-Troms VGS). Vi har studert sammen i tre år, og høsten 2019 var hun i praksis hos Halti Næringshage. Hun framsnakket Nord-Troms og Skjervøy veldig, og jeg ble selvsagt solgt. Vi hadde snakket om å flytte til Skjervøy i flere måneder da utlysningene kom, så det å søke var en selvfølgelighet på det tidspunktet.
Det er flere grunner for hvorfor akkurat jeg ville til Nord-Troms, og den ene er naturligvis den fabelaktige naturen og skimulighetene på vinterstid. De årsakene som veide aller tyngst for meg kommer fra det at jeg liker å snu livet mitt litt på hodet med jevne mellomrom. Etter å ha bodd 12 år i Tromsø, var jeg veldig klar for en forandring. Jeg hadde aldri bodd mer enn 30 minutter fra foreldrene mine, jeg kjente til omtrent 1,5 person her og det var mye mindre enn Tromsø. Dette var ting det var på tide å prøve ut, så da var det jo bare å gjøre det. Jeg var ikke i tvil da Anja ringte og fortalte meg at «det kommer et tilbud fra Arnøy Laks», så jeg da ringte mamma og pappa for å fortelle at jeg flytter til Skjervøy og sa opp leiligheta i Tromsø samme dagen.
Hva liker du best med Nord-Troms så langt?
Først og fremst hvor åpne folk er, jeg føler stort sett alle vi har møtt her er åpne, engasjerte og «gira» på å bli kjent med nye mennesker. Det er utrolig artig å komme til en plass hvor man føler seg litt «ønsket» rett og slett. Nord-Troms trekker til seg en god del unge og nyutdannede arbeidstakere, som gjør det lettere å få seg et miljø, fordi man er flere «i samme båt». Jeg føler også Nord-Troms er en plass hvor man kan få til stort sett hva enn man ønsker, så lenge man er villig til å legge ned innsatsen som trengs. Det finnes så mange kule mennesker her som gjør, rett og slett, masse kule ting.
En av de tingene som jeg har kjent mest glede over er faktisk det at avstandene til alt i Nord-Troms føles plutselig veldig mye kortere når man ikke lengre har «bylivets fjas og mas» rundt seg. For eksempel har man tid til å ta seg en svipptur til Nordreisa for å spise middag, selv om det tar 45 minutter hver vei. Det var jo nærmest utenkelig å skulle kjøre så langt for en middag da jeg bodde i Tromsø! Da føltes jo også Skjervøy, Nordreisa, Skibotn og Kåfjord ekstremt langt unna, men det er jo faktisk ganske nært Tromsø.
Helt ærlig, og litt klisjéaktig, så føler jeg faktisk at jeg har fått øynene opp for «en ny verden» de siste månedene. Det finnes jo så mye gøy å finne på som jeg aldri hadde tenkt over før jeg flytta hit, og jeg har en hverdag som jeg trives godt i. Til tross for at det virker som «alle» flytter til og ikke fra byene når de er tidlig i 20-årene, så har det også vist seg å være mange flere unge som flytter til Nord-Troms enn det jeg trodde. Derfor er jeg er veldig glad for at jeg turte å ta det jeg anser som et litt «utradisjonelt» valg for ei byjente og flytta ut i distriktet.
